Bør overvektige betale mer for flybilletten?

Bilde: Tobyotter/flickr

Bilde: Tobyotter/flickr

Denne problemstillingen har blitt satt på dagsorden ved enkelte anledninger og ble igjen aktuell da australske Rich Wisken nylig ble tilkjent erstatning fra det australske lavprisselskapets JetStar fordi han måtte sitte ved siden av en overvektig passasjer. Wisken, som hadde betalt ekstra for et sete ved nødutgangen for å ha mer plass, klaget  til flyselskapet og krevde avslag i billettprisen. Han fikk medhold av JetStar og refundert tilleggsavgiften.

Klagen til Wisken inneholt dels grove karakteristikker av medpassasjerern og ble raskt spredd sosiale media. Men uavhengig av den useriøse tonen til denne klageren så reiser saken en prinsipiell problemstilling: bør sterkt overvektige kunne kreves å betale mer for flybilletten?. Ja, mener den norske proffessor i økonomi ved Høyskolen i Sogn og Fjordane, Dr. Bharat P. Bhatta. Bhatta har i en vitenskaplig artikkel publisert i Journal of Revenue and Pricing Management tatt til orde for en betalingsmodell for flybilletter som baserer seg på passasjervekt.

I artikkelen foreslås det tre ulike prismodeller som i følge Bhatta kan “gi vesentlige gevinster for flyselskap, passasjerer og samfunnet som helhet”. Bhatta skriver at “en reduksjon på 1 kilo på et fly vil gi drivstoffbesparelser verdt cirka 18 500 kroner per år og en reduksjon av CO2 utslipp i samme gate”. Bhatta trekker også frem tiltak som flyselskapene har gjort for å redusere vekt, for eksempel Air Canada som har fjernet redningsvestene og dermed gjort flyene 25 kilo lettere eller lavprisselskap som tar ekstra betalt for innsjekket bagasje eller krever at overvektige passasjerer betaler for to seter. Professoren påpeker at det å ta betalt for vekt og plass er et akseptert prinsipp i mange bransjer. Ettersom vekt og plass er langt viktigere i flytransport enn andre transportmåter så bør dermed flyselskap ta hensyn til dette når de priser sine billetter.

Bhattas tre foreslåtte modeller for prising av flybilletter er:

Total vekt: Man kalkulerer både vekten på passasjerens kropp og bagasje og regner ut billettprisen ut fra kilopris.

Grunnpris +/- ekstrapris: I denne modellen opereres det med en grunnpris for flybilletten som er lik for alle, deretter gis det en rabatt på grunnprisen for passasjerer som er undervektige og en ekstrapris for passasjerer som er overvektige.

Høy/Gjenomsnittlig/Lav: Er er det også en fast grunnpris med en fastsatt rabatt for de som ligger under en viss vektgrense og en fastsatt tilleggspris for de som ligger over en viss vektgrense.

Bhatta selv anbefaler den tredje av disse alternativene. Han ser for seg at det kan gjennomføres praktisk ved at passasjerene selv angir sin vekt og at man kan ta stikkprøver hvor man ilegger bøter ved juks. Alternativt kan man veie alle passasjerer ved innsjekk slik man gjør med bagasje i dag.

Det lille flyselskapet Samoa Air ble verdens første flyselskap til å sette ut disse ideene i praksis da de innførte etter total vekt system. Direktør for Samoa Air Chris Langton uttalte at dette både var et veldig rettferdig system å prissette billettene på samtidig som man også satte fokus på det store problemet med overvekt som landet sliter med. Hos den lille øygruppen i Stillehavet lider cirka 75 prosent av befolkningen av sykelig overvekt og 93,5 prosent er overvektige.

Det er imidlertid lite trolig at denne modellen skal bli innført av store flyselskap. Samoa Air er et knøttlite flyselskap som kun opererer på korte lokale ruter med en flåte på tre fly som tar cirka 12 passasjerer. Å veie passasjerene blir dermed ikke noe logistisk problem for dette selskapet. For store flyselskap vil dog et slikt system medføre store transaksjonskostnader og innebære en stor ulempe, fyisisk og psykisk,  for passasjerene.

Men som Bhatta er inne på så, dess tyngre en passasjer er, dess mer drivstoff vil flyet bruke for å transportere denne passasjeren frem til destinasjonen. Drivstoffkostnader er den viktigste faktoren som flyselskapene må forholde seg til når de jager lønnsomhet. Det begtyr at det slett ikke er usannsynlig at flyselskapene vil vurdere andre varianter som “straffer” de som veier mye i forhold til hvor mye man betaler for flybilletten. Amerikanske Southwest Airlines har for eksempel allerede innført en såkalt “Customers of Size” policy hvor de passasjerer som ikke passer mellom armlenene på et sete må kjøpe et ekstra sete ved siden av. Air France/KLM og United Airlines er eksempler på flyselskap som har fulgt etter Southwest og nå har samme policy hva angår overvektige passasjerer. I Canada er imidlertid situasjonen annerledes. Der har høyesterett i delstaten Ottawa slått fast at overvektige flypassasjerer har et handikap, noe som gir dem rett på to seter for prisen av en dersom de trenger dette.

Selv om en prismodell som “straffer overvekt” er attraktiv for flyselskapene er det altså neppe trolig at man får se en prismodell hvor prisen på flybilletten henger så direkte sammen med passasjerenes vekt som det som foreslås av Dr. Bhatta med det første. Vekt er et sensitivt tema og selv om det kan fungere for nisjeselskap som Samoa Air så vil det både bli en logistisk og omdømmemessig katastrofe om et større selskap skulle forsøkt seg på noe lignende i dagens samfunn. Dette underbygges av at selv lavprisselskap man kunne tro ville forsøkt seg på noe som dette først, som f. eks Ryanair og easyJet, benekter at dette er noe de vurderer å innføre.

 

Posted in: Flynytt

Skriv en kommentar